Blir vi for krenket?

05.12.2018

 

Har vi blitt en gjeng pyser?

 

Vi ser hele tiden saker i media der noen føler seg krenket. Det kan være MeToo saker eller saker der noen mener noe er rasistisk. Vi må droppe gamle barnesanger, vi må veie våre ord med omhu i alt. 

Kan det ikke være at vi har blitt et samfunn av pyser? 

Har vi blitt et samfunn der alt skal være så perfekt og at presset på hver enkelt har blitt så stort, at folk bryter sammen av ting som man tidligere ikke en gang ville tenkt over?

 

Hvis vi ser på hvordan det har blitt nå for den generasjonen som vokser opp, så ser vi at grensene mellom kjønnene har blitt visket ut. Gutter skal gå i rosa klær, jenter skal inn i forsvaret.

Vi ser unge menn stå frem i media fordi de er opprørte av at noen kalte dem på gaten, og vi ser gutter som er modeller for klær som ser ut som kjoler og kåper.

Hvis vi skrur tiden tilbake bare 20 år, ville guttene som ble kalt noe på gaten, ha tatt tak i vedkommende og ryddet opp der og da! Ikke at man skal oppfordre til vold, men det er heller ikke nødvendig. Man kan «forsvare seg» uten å ty til det. Nå virker det å være mer vanlig å bryte sammen i gråt istedenfor. 

Vi ser opprørte kvinner i politikken som mener at menn har forgrepet seg på kvinner fordi de har tatt dem på ryggen. Hvor skal egentlig grensene gå? Skal vi ha et samfunn der vi ikke kan gi hverandre en klem eller stryke på en arm fordi man kan bli utstøtt og uglesett? Anmeldt? Blir ikke samfunnet veldig kaldt da?

 

De siste årene har det jo blitt slutt på at alle gutter må i forsvaret. Kanskje det er der skoen trykker. Vi oppdrar en generasjon av unge menn som ikke fungerer som menn i den forstand kvinner trenger. For jo, kvinner trenger en mann.

Joda, vi er selvstendige og vi greier mye selv, vi klarer for eksempel å ringe snekkeren og rørleggeren for å få gjort de tingene vi selv ikke kan fikse, men vi trenger uansett en mann.

Å ha en hel generasjon menn som ikke skal bli skitten på hendene, ikke tåle å bli irettesatt på jobben for eksempel, skal vernes og tas vare på over alt, det kan ikke bringe noe godt!

 

Kvinner vil ha snille menn, og kvinner liker å være selvstendige. Men av erfaring: hvem velger man når man skal velge en partner? Den snille og gode vennen, eller rampegutten? Han med de store, sterke hendene som har litt olje her og der?

Vil du ha han med hender som er penere stelt enn dine egne? Som aldri har mekket noe, og som ikke vet hvordan man setter opp en vegg? Han som du ser sliter med å løfte dekket når han skal forsøke å skifte om til sommerdekk for deg? Og du står og tenker: vet han egentlig hva han gjør nå? Eller vil du ha han som ser ut som han aldri har gjort annet og som løfter dekket med ene armen mens han blunker selvsikkert til deg? Seriøst, jenter!

 

Likestillingen har rett og slett gått for langt! Klart at tidligere så var det en nødvendighet at kvinner måtte kvoteres inn i stillinger og regler endres for at kvinner skulle bli tatt med og bli tatt seriøst, men det må settes en stopper når ting går for langt. Nå er ikke kvinner i den samme svake stillingen lenger. Nå er det ikke nødvendigvis kvinnen som er det svake kjønn lenger. Menn blir jo presset inn i en form som egentlig ikke passer. Dermed får man mange menn som rett og slett vokser opp helt forvirret. De skal egentlig være det sterke kjønn, men de får ikke være sterk!

 

Og så kommer all denne krenkingen. Når alle føler seg krenket hele tiden. Vi må hele tiden passe på så vi ikke sier noe feil. Noen går gjennom gamle barnesanger og finner dem rasistiske, og dermed er det i gang. Skal vi ikke heller ta et steg tilbake og rette oss opp i ryggen? Hvis vi skal krype sammen i krenkelser over alt som skjer, så er det jaggu ikke mye vi får gjort. Vi blir sykemeldte fordi noen kaller oss dum? Hvor skal dette føre? Hva hvis landet vårt får virkelig problemer en gang i fremtiden? Hvem skal vi sende ut for å beskytte oss? En gjeng med kvinner og menn som bryter sammen og blir sykemeldt hvis fienden sier stygge ord? 

Eg stemmer for å sende gutta i forsvaret igjen!

 

Tilbake