Mennesker som forsvinner

06.03.2019

 

Kan synske finne igjen forsvunnede mennesker?

 

Det forsvinner mange mennesker hvert år. Bare i Norge forsvinner det mellom 15 til 30 mennesker hvert år som ikke kommer til rette. Mange av disse sakene kommer i media og blir mysterier som mange engasjerer seg i. Like sikkert som at solen står opp hver dag, så mottar familiene til disse menneskene, eller politiet, henvendelser fra mennesker som mener de er synske og har «sett» hvor vedkommende befinner seg. 

I disse sakene er det ofte beskrivelser som går igjen. Det kommer litt an på hvordan profilbildet av den savnede ser ut. Hvis personen ser litt sleten ut, så kommer det med en gang beskrivelser om narkotika, svarte mercedeser med sotete vinduer, «banket opp» og andre typiske beskrivelser av narkooppgjør. Hvis det er små jenter, kommer det beskrivelser av varebiler og mystiske menn. 

Finnes det synske?

På det spørsmålet vil alle svar sprike i alle retninger. Vi har de skeptiske som mener at hvis ikke den påstått synske kan se ALT i hele verden, bokstav for bokstav, så klart som glass, så er de ikke synske.

Så har man dem som tolker alt slik ta uansett hva man har «sett» så stemmer det. Det kan være så generelle ting at det ville stemt på alt. 

Vi kan jo fastslå at skeptikerne ikke har skjønt hva det vil si å være synsk. Og vi kan fastslå at det finnes mennesker som er så «åpen» at hjernen faktisk har falt ut. 

Kan synske finne mennesker?

Det er ikke tvil om at det finnes mennesker som har synske evner, og vi har sett eksempler på at synske har funnet mennesker som har forsvunnet. Politiet har selv noen få ganger innrømmet at de har kontaktet synske og de gjør det i større grad enn det de er villig til å si. Andre organisasjoner har også benyttet seg av synske for å finne folk.

Men hva er det som gjør at treffprosenten til synske ikke er så god? For det er ikke til å stikke under en stol at man ikke alltid finner personen man forsøker å finne. 

Det kan være flere ting som gjør det. Når man jobber med en person som har forsvunnet, må man «få kontakt» med den som er borte. Man må «koble seg på» for å få vite fra vedkommende selv hvor han/hun er.

Man trenger som oftest et bilde av personen, spesielt øynene er viktig, de er sjelens speil. Når man har koblet seg på, finner man ut om vedkommende lever eller ikke. Og man føler gjerne på sin egen kropp hvordan det er der personen er: er det kaldt? Befinner man seg i vann? Man kan få opp stedsnavn, tanker personen har hatt og eventuelt har, man kan få bilder av stedet personen er på eller andre ting.

Men så hender det at personen ikke har lyst til å bli funnet. En del forsvinner jo av egen vilje, og kanskje skammer de seg for at de stakk av, eller de av en eller annen grunn bare ikke vil bli funnet. Da samarbeider de ikke, og da finner vi de ikke heller. 

Et annet hinder kan være den synskes erfaring. Hvis den synske ikke har brukt evnene sine nok og gjort seg en del erfaring, kan den synske rote det forferdelig til. Det er fordi da vil ikke den synske forstå de signalene og bildene han/hun tar inn.

For eksempel så kan man ikke stille spørsmålet til den som har forsvunnet: Hvor er du?

Det er fordi man snakker til sjelen. Som kjent kan sjelen være mange steder. Den kan være på parkeringsplassen ene øyeblikket, for så i neste være ute i en skog, og så i Sverige og så et annet sted. Da vil jo den synske beskrive alle disse stedene og det blir et eneste virrvarr! Det rette er å spørre: Hvor er kroppen din? Det er jo den som er fysisk og som man leter etter. Da får man de rette svarene. Det vil si, man får svar hvis vedkommende vil at kroppen skal finnes. 

Så noen ganger finner man ikke personen som har forsvunnet. Men man kan uansett få litt ekstra svar ved hjelp av en synsk som har erfaring. Det er fordi en synsk uansett som oftest greier å få inn litt om hva som skjedde før vedkommende forsvant. Gjerne litt tanker om hvorfor en vil forsvinne, hva som har skjedd i forkant osv. Og det er ofte en god hjelp det også, å få svar. En dyktig synsk vil kunne gi ting som de pårørende kjenner igjen, og dermed vet at stemmer. Og det å få svar, er med på å gi sjelefred.

 

Tilbake