May Britt, du har kreft.

14.02.2018

 

En setning jeg aldri hadde trodd jeg skulle høre.

 

Da jeg kjørte til jobb på mandag, ringte tlf. Det var fra sykehuset.

Jeg hører du kjører, jeg må be deg kjøre inn til siden. 

Så kom beskjeden: Du har kreft..

Verden ble snudd på hodet. Sykemeldt på flekken og plutselig var ingenting sånn det har vært. Hva med planer og alt jeg pleier å gjøre? 

Nå har det gått noen dager og jeg har fått litt mer informasjon. Sånn det ser ut nå, ser det ut til at dette skal gå greit. Det blir operasjon og stråling. Helt sikker kan man ikke være før jeg har vært igjennom all slags tester og røntgen, men de har ingen grunn til å tro pr i dag at det har spredd seg. 

 

De sier jeg har en tøff løype foran meg nå. Jeg er ikke redd for smerter eller ubehag, så jeg tar det som kommer. Jeg er i god fysisk form og kamp skal'an få!!

 

Jeg velger å skrive om det og la "alle" få vite av flere grunner: 

Jeg vet ikke hvor sjuk jeg kommer til å bli, og greit å slippe og forklare underveis. 

Også det at jeg har veldig mange kunder som sender meldinger hele tiden. Det er veldig tungvindt og svare hver enkelt. Det er snakk om veldig mange!

OG like viktig: Alle bør ta celleprøver!! Kanskje at jeg skriver dette gjør at noen bestiller seg time og får sjekket, for dette kan skje alle!

 

Mange vet dette allerede og jeg er positivt overrasket over all kjærlighet og støtte og fine folk det er der ute. Det har blitt mange telefoner, meldinger osv. Også fra folk jeg ikke har forventet det. Jeg har tydeligvis flere rundt meg enn jeg har visst!  

 

Jada, tårer har det blitt, både hos meg og alle rundt. Jeg er ikke redd, men har to gutter og det er de jeg tenker mest på. Selv om de er store, så vil de jo helst ha meg her. Og det skal jeg.

 

Mange spør om jeg har noen rundt meg, og det har jeg. Jeg har nær familie, nære venninner og kompiser og en spesiell venn. Egentlig litt tidlig å si, vi har bare kjent hverandre i 2 mnd, men sånn situasjonen er, så får det bare komme frem. Jeg har en spesiell i livet mitt, ja. Han står støtt som et fjell med meg. Så jeg er absolutt ikke alene, heldigvis.

 

OG en ting til: IKKE send meg healing! Veldig mange sier de vil sende meg healing, men det vil jeg ikke. Grunnen er at hvis man ikke vet hva man gjør, sender man healing til kreften og det vil si at man gir kreften energi. Kampen trenger ikke bli tøffere enn nødvendig.. Det er imunforsvaret som skal styrkes for at kroppen skal rydde opp selv. 

Ønsker du å sende noe, kan du sende mot og styrke, kjærlighet og gode tanker. 

 

Nå må jeg bare håpe at systemet virker. At NAV gjør det de skal. Har aldri hatt noe derifra, men nå håper jeg de er der nå som man trenger de. 

Det viste seg at jeg har en forsikring som skal gi en stor utbetaling, håper det også fungerer. Er skeptisk til det motsatte er bevist..

 

Alt dette må jo ordnes slik at jeg nå kan konsentrere meg om det jeg skal - vinne! Jenter fra Bergen e nåkke for seg, heter det, så no e det bare å brette opp armene. Første time på onsdag, så går det slag i slag til kampen e vunnet. Kanskje kommer eg ut på andre siden og ser ut som eg har vært i sentrifugen, bleik og tynn som en flis med håret til værs, men det får no bare vere.  

 

Tenkte jeg skal forsøke å skrive her på bloggen videre. Noen dager er kanskje mer travel enn andre, men skal forsøke.

 

 

Tilbake