Livsstilsguiden Forum
 

Gå tilbake   Livsstilsguiden Forum > Oss i mellom > Frustrasjonstråden

Frustrasjonstråden Her kan du skrike ifra deg.

Svar
 
Trådverktøy Visningsmoduser
  #1  
Gammel 05.09.16, 18:25
Flora sin avatar
Flora Flora er offline
Superbruker
 
Medlem siden: Feb 2014
Sted: Jupiter
Meldinger: 1,090
Standard Merkelig hvordan ting kan endre seg så drastisk..

Siden tidlig i tenårene har jeg nesten alltid hatt en kjæreste eller hatt en "greie" med noen. Ble det slutt, eller funket ikke datingen for meg så var det over til neste.
Jeg har hatt mine kjærlighetssorg gjennom tidene, og har sikkert knust noen hjerter og som jeg ikke har vært helt klar over. Men min "medisin" for å komme meg over en kar - var alltid å begynne å date en annen så fort sorgen ga seg.

Jeg har alltid vært en kjærestejente, og frykten for å ende opp alene har alltid ligget i underbevisstheten min.

Men jeg merker at jeg er helt annerledes på dette nå. Det er nesten så jeg ikke kjenner meg selv igjen, for å være likegyldig til å date noen har bare ikke vært meg.
Jeg merker at jeg har kommet til et punkt der jeg rett og slett ikke ønsker å møte noen, og ihvertfall ikke hvem som helst. Det skal være en person som virkelig gjør seg fortjent til å bli kjent med meg.
Jeg er helt rolig og bryr meg ikke noe om at jeg pr. dags dato er singel, fri og frank. For noen år tilbake ,eller..så lenge jeg kan huske så har denne tanken vært fjern for meg, nå derimot..

Savnet etter han som går under kallenavnet "eks-date" er der enda, men jeg har forsonet meg med at det mest sannsynlig aldri blir oss to, eller at vi muligens aldri sees igjen.
Det er vel som en venn av meg har sagt til meg tidligere; disse smertefulle kjærlighetssorgene jeg var gjennom de siste årene var mest sannsynlig noe som ble brakt til meg for at jeg skulle lære noe av det.. og det har jeg sannelig gjort - merker jeg nå.
__________________
-Live & let live.
Svar med sitat
  #2  
Gammel 05.09.16, 21:04
Alexx Alexx er offline
Superbruker
 
Medlem siden: Dec 2006
Meldinger: 7,634
Standard

Vi vokser mest på mennesker som utfordrer oss, har jeg blitt fortalt, og det stemmer jo det. For da er man nødt til å tenke, reflektere osv. Og så er vi stadig i forandring. Du er ikke den samme som du var for ett år siden, jeg er ikke den samme som jeg var for to år siden osv...vi vokser og forandrer oss.
Svar med sitat
  #3  
Gammel 05.09.16, 22:29
NightHawk sin avatar
NightHawk NightHawk er offline
Kjendis
 
Medlem siden: Jan 2015
Sted: North of Ithaca!
Meldinger: 3,463
Standard

Sitat:
Opprinnelig postet av Flora Vis post
Siden tidlig i tenårene har jeg nesten alltid hatt en kjæreste eller hatt en "greie" med noen. Ble det slutt, eller funket ikke datingen for meg så var det over til neste.
Jeg har hatt mine kjærlighetssorg gjennom tidene, og har sikkert knust noen hjerter og som jeg ikke har vært helt klar over. Men min "medisin" for å komme meg over en kar - var alltid å begynne å date en annen så fort sorgen ga seg.
Og det jeg tenker da, er at du ikke har tatt deg tid til å tenke i gjennom forholdet og hvorfor det gikk som det gikk. Du har ikke rukket å lære noe av det.

Sitat:
Opprinnelig postet av Flora Vis post
Men jeg merker at jeg er helt annerledes på dette nå. Det er nesten så jeg ikke kjenner meg selv igjen, for å være likegyldig til å date noen har bare ikke vært meg.
Jeg merker at jeg har kommet til et punkt der jeg rett og slett ikke ønsker å møte noen, og ihvertfall ikke hvem som helst. Det skal være en person som virkelig gjør seg fortjent til å bli kjent med meg.
Jeg er helt rolig og bryr meg ikke noe om at jeg pr. dags dato er singel, fri og frank. For noen år tilbake ,eller..så lenge jeg kan huske så har denne tanken vært fjern for meg, nå derimot...
Mener å huske at vi har hatt en sånn prat en gang i tiden.
At du ville lære deg å "gi litt mere eff", og at du ville forstå din egen verdi enda tydeligere og innse at du har all mulig rett til å være litt "kresen"..

Men er det ikke en deilig og befriende tanke, at man kan nyte å være singel og vite at "jeg gir ikke av meg selv til hvem som helst lenger"?

Sitat:
Opprinnelig postet av Flora Vis post
Det er vel som en venn av meg har sagt til meg tidligere; disse smertefulle kjærlighetssorgene jeg var gjennom de siste årene var mest sannsynlig noe som ble brakt til meg for at jeg skulle lære noe av det.. og det har jeg sannelig gjort - merker jeg nå.
Man kan alltid lære av tidligere forhold, og man skal lære noe av de.
Det er bedre å møte et brudd med den holdningen enn å tenke at det var fullstendig bortkastet.

Kanskje er det tid for en liten selvransakelse?

Kanskje er det nå du skal tenke over hva du falt for hos disse mennene, og at du på sikt skal begynne å se etter andre kvaliteter og andre typer menn?
__________________
Socialism is a philosophy of failure, the creed of ignorance, and the gospel of envy, its inherent virtue is the equal sharing of misery. (Sir Winston Churchill)
Svar med sitat
  #4  
Gammel 05.09.16, 23:34
Bira Bira er offline
Banned
 
Medlem siden: Jun 2008
Meldinger: 5,767
Standard

Jeg blir alltid fascinert av mennesker som klarer å gå ut av et forhold og kjapt inn i et nytt. De har egenskaper som jeg ikke har Kanskje dere klarer å gi slipp ganske fort? Eller hadde dere ikke så sterke følelser for mannen? Jeg trenger minimum 1 års sørgetid.. jeg sørger vel egentlig ikke hele den tiden, men jeg har teknikker og metoder for å bearbeide det så grundig som mulig. Og det har irritert meg at jeg er sånn Men jeg har egentlig trengt å ha det sånn også.. jeg må alltid forsikre meg om at det ikke ligger noe "under lokket" og samle alle løse tråder før jeg lukker døren helt og holdent. Det har vel gått 5 år mellom hver gang jeg har fått sterke følelser for noen.
Svar med sitat
  #5  
Gammel 05.09.16, 23:58
Alexx Alexx er offline
Superbruker
 
Medlem siden: Dec 2006
Meldinger: 7,634
Standard

Sitat:
Opprinnelig postet av Bira Vis post
Jeg blir alltid fascinert av mennesker som klarer å gå ut av et forhold og kjapt inn i et nytt. De har egenskaper som jeg ikke har Kanskje dere klarer å gi slipp ganske fort? Eller hadde dere ikke så sterke følelser for mannen? Jeg trenger minimum 1 års sørgetid.. jeg sørger vel egentlig ikke hele den tiden, men jeg har teknikker og metoder for å bearbeide det så grundig som mulig. Og det har irritert meg at jeg er sånn Men jeg har egentlig trengt å ha det sånn også.. jeg må alltid forsikre meg om at det ikke ligger noe "under lokket" og samle alle løse tråder før jeg lukker døren helt og holdent. Det har vel gått 5 år mellom hver gang jeg har fått sterke følelser for noen.
De gangene jeg selv har gjort det slutt, er det jo ikke noe problem å gå videre.
Det er mye verre og bli forlatt og man sitter igjen som et spørsmålstegn. Da sliter man jo med å forstå hvorfor, og følelsene er der jo enda. Men når jeg har forstått hvorfor, da er det lettere å gå videre.
Svar med sitat
  #6  
Gammel 06.09.16, 00:07
Flora sin avatar
Flora Flora er offline
Superbruker
 
Medlem siden: Feb 2014
Sted: Jupiter
Meldinger: 1,090
Standard

Sitat:
Opprinnelig postet av Bira Vis post
Jeg blir alltid fascinert av mennesker som klarer å gå ut av et forhold og kjapt inn i et nytt. De har egenskaper som jeg ikke har Kanskje dere klarer å gi slipp ganske fort? Eller hadde dere ikke så sterke følelser for mannen? Jeg trenger minimum 1 års sørgetid.. jeg sørger vel egentlig ikke hele den tiden, men jeg har teknikker og metoder for å bearbeide det så grundig som mulig. Og det har irritert meg at jeg er sånn Men jeg har egentlig trengt å ha det sånn også.. jeg må alltid forsikre meg om at det ikke ligger noe "under lokket" og samle alle løse tråder før jeg lukker døren helt og holdent. Det har vel gått 5 år mellom hver gang jeg har fått sterke følelser for noen.

Vel, jeg er litt som deg nå jeg også. Forstår meg ikke på folk som går rett ut og inn i ett annet forhold - enda jeg var sånn selv da jeg var yngre, så trenger jeg nå mer og mer tid til å sørge etter hvert brudd jeg har nå..
Hvilke teknikker og metoder har du, noe du vil dele med oss andre? :-)
__________________
-Live & let live.
Svar med sitat
  #7  
Gammel 06.09.16, 01:32
Flora sin avatar
Flora Flora er offline
Superbruker
 
Medlem siden: Feb 2014
Sted: Jupiter
Meldinger: 1,090
Standard

Synes denne her passet så bra inni denne tråden.
Vedlagte miniatyrbilder
image.jpeg  
__________________
-Live & let live.
Svar med sitat
  #8  
Gammel 10.09.16, 00:35
Bira Bira er offline
Banned
 
Medlem siden: Jun 2008
Meldinger: 5,767
Standard

Sitat:
Opprinnelig postet av Flora Vis post
Vel, jeg er litt som deg nå jeg også. Forstår meg ikke på folk som går rett ut og inn i ett annet forhold - enda jeg var sånn selv da jeg var yngre, så trenger jeg nå mer og mer tid til å sørge etter hvert brudd jeg har nå..
Hvilke teknikker og metoder har du, noe du vil dele med oss andre? :-)
Det blir så vanskelig å forklare mine metoder siden vi helt sikkert har så forskjellige erfaringer med menn generelt og dermed har så forskjellige utgangspunkt. Jeg leter etter mønstre, den røde tråden, koblinger og da kan jo jeg gå hele veien tilbake til barndommen. Jeg reflekterer mye og tenker mye på hva jeg skal lære, hva jeg gjorde galt, hva jeg kunne gjort annerledes, osv. Og så har jeg jo gjerne prøvd det i neste relasjon - og da har jeg gått ut av komfortsonen. Men nå skal det sies at jeg har svært vanskelig med å slippe menn innpå meg og det har vært en svær utfordring for meg.

I tillegg har jeg en svært god hukommelse, og jeg får med meg svært mange detaljer i blikk, ord, handlinger - ja, alt. Så skal da dette sorteres og pusles sammen slik at jeg får mitt helhetsbilde.. jeg må alltid se det helhetlig for å få den forståelsen jeg trenger. Nå skal det sies at "mine menn" ikke klarer å snakke om følelser. De velger heller å flykte fra dem uten å si et ord og viss de sier noe så er det vage hint de såvidt tør å gi fra seg - noe som kompliserer det hele for meg og min prosess, og puslespillbyggeren som jeg er.

Så må jeg stå parat til å ta imot informasjon om "uventede" ting som sårer.. veldig uventet første gang, men man feier ikke alle under samme kam så andre mann får samme "tillit" ... men etter det har man lært gangen i det så man venter bare på det.. og det knuser jo meg innvendig. Jeg finner ikke en gang glede i at det faktisk knuser dem også.

Men så skal det sørges og bearbeides.. og når sterke ting skjer meg så knytter jeg alt opp mot steder, vær og årstider. Vær og årstid kan jeg ikke unngå og bare det vekker opp negative minner. Men steder kan jeg unngå, og oppsøke litt etter litt og bearbeide minnene.

Jo ferskere alt er, jo sintere blir jeg. Ja, jeg blir ganske sint for jeg er så lei. Og mennene får dessverre passet påskrevet.. jeg kan uansett ikke gå videre med uoppgjorte følelser eller usagte ting i meg.

Så da går det noen år Jeg er komplisert sånn sett.. men tross utvikling og "alt man skal lære" så er jeg tilbake der jeg startet og kjenner at jeg kommer aldri til å slippe en eneste mann inn på meg igjen. Det var et hinder jeg skulle overgå, føler jeg, men til absolutt ingen nytte.

Jeg har aldri trengt eller ønsket forhold eller en mann, så da blir jeg ekstra sint når alt dette bare skjer og forstyrrer mitt harmoniske liv. For ingen nytte.. men nå har jeg erfart og akseptert at kjærlighet ikke er noe for meg og at det ikke ligger i min skjebne. Fokuset mitt er kun barna og gi de mest mulig glede og lykke slik at de har bedre forutsetninger når de blir store

Viss jeg kan gi et råd, så ville jeg holdt meg unna menn som ikke kan snakke om følelser. Og jeg ville gitt en god f... i spill og regler og avklart "hvilken retning flørten går i" på tredje treff. Jeg tenker at en ekte mann tåler såpass.

Min skjebne var nok ikke så bra, men du har en helt annen skjebne enn meg og bare vent å se; plutselig treffer du den mannen der alt klaffer med. Rens denne mannen ut slik at du kan være klar for å møte en ny kjærlighet
Svar med sitat
  #9  
Gammel 10.09.16, 10:42
Cara sin avatar
Cara Cara er offline
Superbruker
 
Medlem siden: Aug 2006
Sted: Et eller annet sted i Norge
Meldinger: 7,399
Standard

Sitat:
Opprinnelig postet av Flora Vis post
Vel, jeg er litt som deg nå jeg også. Forstår meg ikke på folk som går rett ut og inn i ett annet forhold - enda jeg var sånn selv da jeg var yngre, så trenger jeg nå mer og mer tid til å sørge etter hvert brudd jeg har nå..
Hvilke teknikker og metoder har du, noe du vil dele med oss andre? :-)
Jeg har ingen! Teknikker altså, jeg bare venter til det går over og passer på å ikke prøve meg på noen nye forhold før jeg kjenner at det ikke er fnugg av savn igjen. Ettersom ikke jeg er den som rennes ned av beilere hele tiden uansett, så er ikke det det store problemet. Det kommer ganske naturlig.
__________________
They keep saying the right person will come along... I think a truck hit mine!
Svar med sitat
Svar

Trådverktøy
Visningsmoduser

Regler for innlegg
Du kan ikke starte nye tråder
Du kan ikke svare på innlegg / tråder
Du kan ikke laste opp vedlegg
Du kan ikke redigere meldingene dine

BB kode er
Smilier er
[IMG] kode er
HTML kode er Av

Forumnavigering


Alle tider vises som GMT +2. Klokka er nå 01:05.


Powered by vBulletin® Version 3.8.1
Copyright ©2000 - 2018, Jelsoft Enterprises Ltd.

Norsk Bokmål oversettelse av: Espen