Livsstilsguiden Forum
 

Gå tilbake   Livsstilsguiden Forum > Oss i mellom > Sorg

Sorg En delt sorg, er en halv sorg. Noen ganger kan det hjelpe å få det ut.

Svar
 
Trådverktøy Visningsmoduser
  #1  
Gammel 26.05.18, 18:33
Mara Mara er offline
Fersk
 
Medlem siden: Mar 2016
Meldinger: 63
Standard Kjærlighetssorg som ikke slipper

Vet ikke helt hva jeg vil med dette innlegget, kanskje bare "få det ned", kanskje høre liknende erfaringer eller tips.

Uansett. For snart 4 år siden ble jeg fraskilt. Vi var sammen i ti år og har ett barn. Bruddet var ekstremt stygt og urent. Han fant en annen, og det kom mildt sagt som et sjokk. Vært en del konflikter i ettertid, men siste halvannet året har vi hatt en grei tone, bra samarbeid og i perioder et godt vennskap. Jeg har sterke følelser for denne mannen. Jeg føler solid tilknytning, masse kjærlighet. Han er den som kjenner meg best her i verden og han har vært min klippe i mange år. Jeg stolte 100 % på han frem til dagen han sviktet totalt.

I tiden som singel har jeg forsøkt mange strategier for å slippe taket på fortiden. Jeg har hatt to forhold (ett seriøst og av lengre varighet), gått til psykolog, vært med venner, fokusert på andre ting, fullført en utdanning etc. Men det sorgen GÅR IKKE OVER!! Følelsene er like sterke, og jeg føler virkelig at jeg er en halv person uten han. Jeg har det i perioder bedre, men når jeg har det "dårlig" så er det like vondt som da bruddet var ferskt.
Har blitt spådd gjenforening (av en dame som har truffet på ALT annet enn dette) - men jeg vet med sikkerhet at han kun ser på meg som en venn og ikke ønsker meg tilbake.

Og nå tenker dere kanskje at dette er guds gave til kvinnen? På ingen måte, han har sine feil og mangler, han har vært en dritt, men innsett det og beklaget. Men følelsesmessig klarer jeg ikke slippe taket i han fordi jeg innerst inne tenker at vi hører sammen, at vi er sjelevenner. Det er kanskje fjollete og umodent ,men jeg tror jeg trenger hjelp.

Takk for at du leste helt hit..innspill mottas med takk.
Svar med sitat
  #2  
Gammel 27.05.18, 21:31
lara
Guest
 
Meldinger: n/a
Standard

Det er ikke uvanlig å føle det du føler, ikke er det fjollete heller. Kjærlighetssorg er vanskelig, det kan sitte lenge i en. Jeg synes du har vært flink som har gått til psykolog, fullført utdanning, vært med venner og tatt et steg ut i datingsverden etter at det ble slutt. Synes du har virkelig håndtert det bra og at du er sterk. Du må bare fortsette med det du har gjort frem til nå.

Jeg leste egentlig innlegget ditt i går, men hva jeg kunne svare for å bidra med noe ble for vanskelig for meg. Den samme følelsen sitter jeg med nå. Jeg vet dessverre ikke om en magisk vidunderkur for å komme over noen, eller så hadde jeg delt den med deg.


Sender deg en stor klem
Svar med sitat
  #3  
Gammel 27.05.18, 21:32
Gemini sin avatar
Gemini Gemini er offline
Godt kjent
 
Medlem siden: Feb 2007
Sted: Østlandet
Meldinger: 980
Standard

Eneste tipset jeg hadde hatt var å leve livet og så ville sorgen gå over av seg selv etterhvert. Men det har du jo allerede prøvd uten at det har hjulpet 😏 Kan jo heller ikke love deg at du vil møte en ny mann som vil få deg til å glemme eksen, men det hadde jo vært en fin ting.

Det hjelper heller ikke å ringe spådamer som sier han vil komme tilbake for det det gjør jo bare vanskeligere å bli helt ferdig. Men veldig typisk at det er den ene tingen som spådama ikke treffer på, selv om hun treffer på alt annet.

Jeg håper at det hjalp å skrive det ned, for jeg har ingen gode råd dessverre 😏❤
Svar med sitat
  #4  
Gammel 27.05.18, 22:48
Kamo Kamo er offline
Godt kjent
 
Medlem siden: Sep 2006
Meldinger: 540
Standard

Jeg har dessverre heller ingen råd, men ønsker å berømme deg for innsatsen du har gjort for å komme videre. Nå har jo det ikke gitt de resultatene du ønsket, men du kan i ihvertfall se tilbake på et levd liv.
Ønsker deg alt godt og håper det hjelper å få det ut.
__________________
Ikke undervurder tankens makt.
Svar med sitat
  #5  
Gammel 28.05.18, 09:13
Terra_ Terra_ er offline
Godt kjent
 
Medlem siden: Mar 2016
Meldinger: 647
Standard

Trakk noen kort for deg Mara, men laber trøst i en sånn situasjon som du er i nå da.

7 of Swords: Try something totally new! Maybe your old ways of thinking haven't been working so well, so feel free to let 'em go. Go crazy for a little bit!

2 - The High Priestess: Use your own opinions now more than ever; only you know what's best for you.

10 of Cups: Go for the gold! You're on the path that will lead to long-term happiness now. Enjoy it!

Trøsteklem sendes din vei.
Svar med sitat
  #6  
Gammel 28.05.18, 10:28
Mara Mara er offline
Fersk
 
Medlem siden: Mar 2016
Meldinger: 63
Standard

Takk for oppmuntrende ord, fine folk

En ting som jeg tror hadde hjulpet er det med ny start - blanke ark et annet sted. Være i miljø der man ikke hele tiden blir påminnet fortiden. Men det er ikke så enkelt når barn er involvert. Min sønn har jo øvrig familie, venner, barnehage og ikke minst faren sin her. Føler det blir veldig egoistisk å flytte han..
Svar med sitat
  #7  
Gammel 09.06.18, 14:37
Alexx Alexx er offline
Superbruker
 
Medlem siden: Dec 2006
Meldinger: 7,671
Standard

Sitat:
Opprinnelig postet av Mara Vis post
Vet ikke helt hva jeg vil med dette innlegget, kanskje bare "få det ned", kanskje høre liknende erfaringer eller tips.

Uansett. For snart 4 år siden ble jeg fraskilt. Vi var sammen i ti år og har ett barn. Bruddet var ekstremt stygt og urent. Han fant en annen, og det kom mildt sagt som et sjokk. Vært en del konflikter i ettertid, men siste halvannet året har vi hatt en grei tone, bra samarbeid og i perioder et godt vennskap. Jeg har sterke følelser for denne mannen. Jeg føler solid tilknytning, masse kjærlighet. Han er den som kjenner meg best her i verden og han har vært min klippe i mange år. Jeg stolte 100 % på han frem til dagen han sviktet totalt.

I tiden som singel har jeg forsøkt mange strategier for å slippe taket på fortiden. Jeg har hatt to forhold (ett seriøst og av lengre varighet), gått til psykolog, vært med venner, fokusert på andre ting, fullført en utdanning etc. Men det sorgen GÅR IKKE OVER!! Følelsene er like sterke, og jeg føler virkelig at jeg er en halv person uten han. Jeg har det i perioder bedre, men når jeg har det "dårlig" så er det like vondt som da bruddet var ferskt.
Har blitt spådd gjenforening (av en dame som har truffet på ALT annet enn dette) - men jeg vet med sikkerhet at han kun ser på meg som en venn og ikke ønsker meg tilbake.

Og nå tenker dere kanskje at dette er guds gave til kvinnen? På ingen måte, han har sine feil og mangler, han har vært en dritt, men innsett det og beklaget. Men følelsesmessig klarer jeg ikke slippe taket i han fordi jeg innerst inne tenker at vi hører sammen, at vi er sjelevenner. Det er kanskje fjollete og umodent ,men jeg tror jeg trenger hjelp.

Takk for at du leste helt hit..innspill mottas med takk.
Det er kjedelig når sorgen ikke går over. Særlig når man føler at man er en halv person uten ham. For man får jo ikke konsentrert seg om seg selv og sitt eget liv, men henger igjen i det gamle. Da er det viktig å satse alle krefter på å bryte ut av det, for sin egen del.

Jeg kan forstå at det er vanskelig hvis man har hatt verdens beste partner,
men at man selv klarte å ødelegge forholdet, slik at han til slutt ikke orket mer, og gikk. Da er det jo leit, for da har man selv ødelagt noe som var veldig bra. Men da må man lære av sine feil, og ikke gjøre det samme igjen.

Men hvis det ikke er tilfelle da. Han var ingen drømmepartner. Hadde masse feil, behandlet deg dårlig, en dritt var han til tider også, osv. Da må man stoppe opp og tenke. Hva er det ved ham som gjør at du er så forferdelig glad i denne mannen?

Hvis du skriver en liste over hans gode egenskaper (rettet mot deg) og den er mangelfull, hva er det da du liker så godt med ham?

Det må jo være noe, i og med at sorgen ikke har gått over etter så mange år, og at du bare lever livet ditt halvt uten han?
Svar med sitat
  #8  
Gammel 11.06.18, 20:12
Mara Mara er offline
Fersk
 
Medlem siden: Mar 2016
Meldinger: 63
Standard

Sitat:
Opprinnelig postet av Alexx Vis post
Det er kjedelig når sorgen ikke går over. Særlig når man føler at man er en halv person uten ham. For man får jo ikke konsentrert seg om seg selv og sitt eget liv, men henger igjen i det gamle. Da er det viktig å satse alle krefter på å bryte ut av det, for sin egen del.

Jeg kan forstå at det er vanskelig hvis man har hatt verdens beste partner,
men at man selv klarte å ødelegge forholdet, slik at han til slutt ikke orket mer, og gikk. Da er det jo leit, for da har man selv ødelagt noe som var veldig bra. Men da må man lære av sine feil, og ikke gjøre det samme igjen.

Men hvis det ikke er tilfelle da. Han var ingen drømmepartner. Hadde masse feil, behandlet deg dårlig, en dritt var han til tider også, osv. Da må man stoppe opp og tenke. Hva er det ved ham som gjør at du er så forferdelig glad i denne mannen?

Hvis du skriver en liste over hans gode egenskaper (rettet mot deg) og den er mangelfull, hva er det da du liker så godt med ham?

Det må jo være noe, i og med at sorgen ikke har gått over etter så mange år, og at du bare lever livet ditt halvt uten han?

Takk for relevante innspill @Alexx :) Han behandlet meg forsåvidt alltid bra da vi var et par. Det er i tiden etterpå at jeg har sett sider som virkelig er dårlige trekk hos en mann - og som burde bidratt til at jeg klarer gi 100 % slipp. Skal gruble litt på refleksjoenene dine.
Svar med sitat
  #9  
Gammel 10.07.18, 18:56
Mara Mara er offline
Fersk
 
Medlem siden: Mar 2016
Meldinger: 63
Standard

Nå har denne mannen fått seg kjæreste (som ikke er meg, naturligvis, helbom fra spådamen her..). I kjølvannet av dette har han begynt å behandle meg dårligere, ønsker/trenger åpenbart ikke meg i livet sitt lenger.
Utrolig vondt, men samtidig et dytt til meg om å stenge døra for godt. Veldig vanskelig dette her. Jobber med saken. Lyst til flytte til en annen kant av landet for å slippe å se han mer.
Svar med sitat
  #10  
Gammel 10.07.18, 22:51
una una er offline
Godt kjent
 
Medlem siden: Dec 2016
Meldinger: 210
Standard

uffa meg så leit...sånn kjærlighets sorg er fryktelig vondt. Og så leit å høre at du ikke fikk noe hjelp når du har vært i kontakt med spådamer.
Psykologer kan nok hjelpe,men over tid.
Prøv så godt du kan å komme over han,selv om det innebærer at du må flytte..føle virkelig med deg ♥
Una ♥♥
Svar med sitat
Svar

Trådverktøy
Visningsmoduser

Regler for innlegg
Du kan ikke starte nye tråder
Du kan ikke svare på innlegg / tråder
Du kan ikke laste opp vedlegg
Du kan ikke redigere meldingene dine

BB kode er
Smilier er
[IMG] kode er
HTML kode er Av

Forumnavigering


Alle tider vises som GMT +2. Klokka er nå 13:00.


Powered by vBulletin® Version 3.8.1
Copyright ©2000 - 2018, Jelsoft Enterprises Ltd.

Norsk Bokmål oversettelse av: Espen